Det ble så jeg anelyserte boka: Himmelspringaren
Veldig fine illustrasjoner i den :)
Analyse av Visuelt kulturuttrykk
Innledning:
¡ Jeg har valgt å se nærmere på det visuelle utrykket som boka ”Himmelspringaren” viser barn. Dette er ei bok utgitt i 2008, av Sissel Horndal.
¡ Grunnen til at jeg valgte akkurat denne boka, er ikke annet at den virket interessant og er utgitt etter 2000, som var et av kriteriene for oppgaven. Jeg har selv barn, men vi hadde bare bøker før 2000. Det skal bli spennende å se om det er store forskjeller mellom bøker fra da jeg var lita og de nye bøkene med hensyn til visuelle utrykk.
¡ Boka handler om å være annerledes. Budskapet er at det å være annerledes er å være unik på et positivt vis, og at alt en ønsker hardt nok, får man til.
¡ Dette budskapet er noe som er sentralt i disse mobbe- dager i skolen, og som vil kunne gi noe positivt til de fleste barn. Alle barn er jo mer eller mindre forskjellige.
Språket:
¡ Er på nynorsk
¡ Videre er det skrevet på et slik måte at barna kan fundere over hva det egentlig er f.eks: Kvasskjeften - jerven, krusedullen - sauen, sauen var ballerund som ei kule - gravid, daudingkløfta – farlig grop osv.
¡ Det er ikke mye skrift per side, men nok til å holde på interessen.
¡ Noen steder er enkelte adjektiv med ekstra stor skrift for å øke spenningen.
¡ Det er både fortellende tekst og ”snakkende” tekst. Den fortellende teksten beskriver for leseren hvor personlighetene er med hensyn til stemning og sted.
¡ Teksten er fylt med adjektiv som beskriver talen og situasjonene. Noe som forsterker de artige tegningene.
¡ Med tanke på språket egner boken seg kanskje fra 4 år.
De visuelle komponentene;
Figurene:
¡ Vi møter en saueflokk i boken. Hovedpersonen er et lam som blir født som er svært ulik de andre hvite sauene, siden det er lilla og får navnet sitt deretter.
¡ Videre er det hennes mor: Fjellfjosa. Fjellfjosa er som de andre og skjemmes litt over å ha fått et så rart lam.
¡ Den eldste, svake sauen: Gammalsauen. Han er litt større og har mer grå ull.
¡ Samt alle de andre i flokken. De er like, men vi kan se de ulike personlighetene.
De visuelle komponentene;
Flatene:
¡ Flatene flokken er på er litt inne fjøset ellers ute på gården eller i fjellet.
¡ Hver side er cirka en A4 side, som er helt dekt med fargerike utrykk. To sider sammen skaper en langt bilde.
¡ Illustrasjonene synes er laget på pc program, men er så gode at en lurer om det er maleri.
De visuelle komponentene;
Dybde:
¡ Dybden er godt vist med hensyn til avsand, en ser at det som er i forgrunnen er tydelig og mer detaljert. Det er også større en det lenger bak.
¡ Illustrasjonene har en gode skygge effekter for å skape romfølelse. Hvor det er lysere på en side, mørkere på den motsatte. Bildet nedenfor viser dette.
¡ Samtidig har hun lagt på luft effekt for å illustrere store avstander.
De visuelle komponentene;
Farger og lys:
¡ Da skal jeg prøve å analysere fargene brukt ut ifra Tom teigens bok Farger (s. 174), der skriver han om farger som har mettet kulør, er farger som ikke er iblandet grad av hvit eller sort, som da kalles lite mettet farger.
¡ Fargene som er brukt i boka er både mettet kulørte og farger med lite mettet kulør.
Det er en stor andel jordfarger. Brun nyanser, grå nyanser, okergul nyanser. Disse står litt i kontrast og fremhever de mettede kulørene i bildene. For eksempel Lilla som er skarpt lilla, stikker seg tydelig ut. Andre kulørte farger som fremheves er gresset og himmelen på noen sider.
¡ Store flater er i ofte i tekstur. Tekstur er en struktur som kan ses, det kan være linjer og/eller objekter, f.eks gresset, stein og vegger.
¡ Teksturen i ulla til sauen gir oss et mykt budskap. Samme redskap er brukt på gresset og gir da samme følelse. Noen sauer har tekstur med linjer, andre med punkter.
¡ Svart kantlinje brukes sjeldent som annet enn i ansiktene til dyra.
¡ Lyset kommer alltid fra en vinkel, som gjenspeiles i hele illustrasjonen. Hauger, sauer og trær har lysere fargenyanser mot lyset en fra lyset. Igjen skaper det rom- følelse.
Barnekulturelt paradigme
¡ Dette barneparadigmet hører under
¡ Denne boken er ikke ment til det vergeløse og rene barnet som ikke skal utsettes for annet en lykke. Boken har et realistisk problem, innpakket i en fiktiv historie. Historien minner litt om den stygge andungen, men er ikke så tragisk som den. Den likner, men har den sin egen vinkling og sjarm.
¡ Jeg leste boken til mine barn på 4 og 7 år. De responderte mest på de artige illustrasjonene og den spennende historien. De hadde ingen problem med å føle med den lilla sauen. De var redda da ”kvasskjeften” kom. De var glade på slutten da alle var trygge og venner.
¡ Men om de forstod det dypere budskapet så klart, kan en lure på. Jeg som voksen prøvde å snakke om det i etterkant, da viket det som de forstår. Så en får håpe de ønskede holdningene settes igjen i barna, slik at det adderes som en del av oppdragelsen.
¡ Spedbarn kommer til verden som relasjonsorienterte og meningsskapende helt fra fødselen av (jfr. Stern 1985, Smith og Ulvund 1999), og ikke som primitive skapninger som må sosialiseres og tuktes før de blir mennesker.(1)
¡ Nyere tenkning og forskning ser på barnet som et selvstendig subjekt som selv kan utvikle egne tanker og holdninger. Virker som synet går tilbake til individualismen, hvor individet selv er fri og danner sine egne valg mht til hva som læres.
¡ Samtidig som at samspillet med voksne er viktig. Hvordan vi møter og er i forhold til barnet er avgjørende. Forhold hvor barn møtes først og fremst som et objekt og med manglende respekt for deres opplevelser og perspektiv, fører til ulike varianter av psykiske forstyrrelser, kontaktløshet og svekket selvfølelse.(1)
¡ Det virker da mot utviklingen til barnet om en ikke lytter til barnet selv.
¡ Boken himmelspringaren har flere underliggende budskap. Samtidig har den et spekter av personligheter og situasjoner som er åpne for tolkning for barnet.
¡ Boken er både lystbetont og skummel på samme tid. Den får en lykkelig slutt, noe som kan tolkes mot at barnet blir styrt til å tro at alt blir bra til slutt. Men barn har som regel den oppfatningen fra før. En må la barn være barn også.
¡ Den nyeste form for barns paradigme etter forelesning nr. 9, er at alt skal eller store deler av bøkene er åpen for tolkning. Slik er ikke Himmelspringaren. Den har mye tolkning, men har en snill rød tråd.
Mitt inntrykk av utrykket:
¡ Vakre og store illustrasjoner tiltalte meg med en gang.
¡ Artige og ulike personligheter gå både meg og barna mye moro gjentatte ganger gjennom boken.
¡ Budskapet er tydelig, men ikke det ungene la mest vekt på, de bet seg mer i det kunstneriske utrykket.
¡ Barna har lyst til at jeg leser boken flere ganger, altså den er ikke kjedelig etter en gang. Kanskje den vekker nysgjerrighet i å se flere, eller de samme personlighetene, for å tolke humør og situasjoner igjen.
¡ Språket ga oss undring i hva de mente, ga rom for tolkning hos barna, samt beskrev handlingen godt.
¡ Jeg har tidligere skydd nynorske bøker, siden jeg selv bruker bokmål. Men har etter denne boka fått et mer positivt syn. Det var artig og lese, barna syntes det ga teksten en ny spenning og det ga en god følelse å fortelle barna en annen side av det norske språket. Det burde være flere barnebøker på nynorsk.
Avslutning:
¡ Jeg synes ikke denne boken var veldig forskjellig fra eventyr bøker jeg vokste opp med hensyn til budskap.
¡ Det som er annerledes er det kunstneriske utrykket gir mer følelse. De tydelige svarte kantstrekene som kjennetegner tegneserie, barnefigurer er ikke der. Skaper et mykere utrykk.
¡ Teksten er ikke et eventyr, men heller en historie vi får være vitne til. Det å lage barnebøker på nynorsk er nytt på et positivt vis, både for barn og voksne. Barn har jo også godt av å se nynorsk før de kommer på skolen, kanskje det ikke blir så fremmed for mange da.
Det nye barnesynet hvor barnet er et selvstendig aktivt tolkende individ, gir oss bøker som stimulerer deres kognitive evner og som fører til en positiv utvikling for våre barn. Håper denne utviklingen vil fortsette og mange like gode bøker vil dukke opp.
