Selvportrett Surrealisme
Starter med å velge hvilket utrykk i ansiktet jeg ønsker å male. Ønsker et bilde uten dobelthaken og velger da disse bildene, som også er et smilende glad fjes. Har hendene ulikt, vurderer hvilke jeg skal bruke senere i prosessen.
Jeg tenker å bruker et rektangulært format, hvor jeg er på midten. Planen er å male en realistisk himmel, og meg selv realistisk (så godt jeg kan da.. :S), mens resten er surrealistisk. Sentralperspektiv. Tvetydig formidlingsutrykk. Farger: Blå som dominerende farge, yndlingsfargen min, ellers jordfarger, grå.
Starter med å lage planen på ark. Skissere opp ideen.:
Først lett sette opp on-face reglene i anseiktet, deretter valgte jeg å skissere opp på lerrethet med maling, valgte blå, ville se om det blå hjalp til med skyggeleging på en naturlig måte i portrett maleriet.
Siden jeg ikke helt har bestemt meg for hvilke elementer jeg ønsker på sidene av meg selv, velger jeg en teknikk jeg har brukt før. At jeg roter til med farger, la det tørke for så å se etter form i rotet. Ser så om det er noe en kan få fram i bildet, enten ved å male rundt eller kun markere konturer. En kan "finne" mye rart :)
Her er fargepalett med ulike hud nyanser. Vanskelig å få til alle skyggenyanser uten å gjøre ansiktet grått. Hendene ble først litt små mht ansiktet. Nese er her skeiv.
Her er alle element kommet på plass. Surrealismen er den realistiske himmelen i kontrast med de urealistiske elementene på bakken. Tvetydighet i uttrykket og usikkerhet mht budskap skaper surrealistisk nysgjerrighet.
Portrettet av meg selv er jeg fornøyd med, det ligner meg.
