Selvportrett Surrealisme
Starter med å velge hvilket utrykk i ansiktet jeg ønsker å male. Ønsker et bilde uten dobelthaken og velger da disse bildene, som også er et smilende glad fjes. Har hendene ulikt, vurderer hvilke jeg skal bruke senere i prosessen.
Jeg tenker å bruker et rektangulært format, hvor jeg er på midten. Planen er å male en realistisk himmel, og meg selv realistisk (så godt jeg kan da.. :S), mens resten er surrealistisk. Sentralperspektiv. Tvetydig formidlingsutrykk. Farger: Blå som dominerende farge, yndlingsfargen min, ellers jordfarger, grå.
Starter med å lage planen på ark. Skissere opp ideen.:
Først lett sette opp on-face reglene i anseiktet, deretter valgte jeg å skissere opp på lerrethet med maling, valgte blå, ville se om det blå hjalp til med skyggeleging på en naturlig måte i portrett maleriet.
Siden jeg ikke helt har bestemt meg for hvilke elementer jeg ønsker på sidene av meg selv, velger jeg en teknikk jeg har brukt før. At jeg roter til med farger, la det tørke for så å se etter form i rotet. Ser så om det er noe en kan få fram i bildet, enten ved å male rundt eller kun markere konturer. En kan "finne" mye rart :)
"Relasjoner"
Siden vi bor i Bymarka er det naturligvis mye skog her, etter å ha gått å samlet forskjellig falt jeg på å bruke Bjørk og ei sjuke. Sjuken har av selg selv vokst rundt en lyngplante som i seg selv er en relasjon mellom to arter. Ei sjuke er en parasitt som lever på og av trær. Den er av mykt materiell, mens treet er hardt og tungt. Lyngen henger lett inne sjuka. I denne skulpturen har Bjørka prøvd å ta et aktivt valg mot sjuka. Det er skapt en avstand med en bjørkepinne som stikker ut fra et hull. Hullet har bjørka selv skapt, "for å skape mer avstand til sjuka". Sjuka er malt svart på innsiden i en symbolikk om at bjørka ikke vil vite noe om den. Skulpturen står i en balanse mellom Bjørkas avstandtagen til sjuka og lygen. Samenføyningsteknikken er skjult.
